Påsketur

Jeg glemte forresten å fortelle at jeg har vært i Polen i april. Det var mange polakker der, selv om mesteparten er i Norge og bygger hus.

Her er noen fotografiske beviser:

En rødlig bygning.



Mine photoshopskills av kultur- og vitenskapspalasset polakkene misliker.

Trivelig tur i Auschwitz og Birkenau.

Så altså, vi var i Warszawa og Krakow.

Utover den sprelske påsketuren, har jeg fått resultatet på eksamen. Og hold dere fast, jeg fikk en B. EN B. What in the fuck did just happen? Seriøst. Jeg skreiv jo over halve oppgaven natta før den skulle leveres. Tviler på at de i det heletatt leste oppgaven. Jeg skulle helst likt å spurt etter sensorkommentaren, men er redd de da oppdager at de har gjort feil og karakteren blir forandret. God damn.

 

Jeg er nå trygt plassert i sofaen i Stavanger, med alt det innebærer. Middag på bordet, jevn temperatur i dusjen og storm ute. Sommer på vestlandet <3

Men dette innlegget inneholder altfor få bilder av meg, så her kommer det et::



Se på henne da <3

Prinsessa av prokrastinering uten sintemusikk

Først, vil jeg påpeke hvor teit det er at ikke Rammstein er på Spotify. Det er sintemusikken min, og nå må jeg inn på youtube? Uten ordentlig kvalitet? Nei, vet du hva... Blir ikke mindre sint av den grunn akkurat.

Så at jeg ikke blogget i hele april. Så rart. Jeg som er så flink.

Siden sist har jeg levert en eksamen, og unnlatt å møte på en annen. Jaja. Sånn går nu dagan. Skal nok bli folk av meg for det, skal du se!
Jeg har også signert kontrakt for hybel i Oslo, så nå skal veslejenta snart til storbyen. Håper hun ikke dør. Det hadde vært kleint. Spess etter hun har skrevet dette.
Jeg måtte også vaske et av kjøleskapene på felleskjøkkenet. Det var mongoekkelt. Han idioten i gangen som stjal pizza av meg en gang, uten å tilstå/beklage hadde råtten frukt inni der. Og det var mugg. Og gud som det var mugg. Skulle bare spydd litt inni der, så hadde han nok tatt hintet.

Ellers så har jeg...



... lekt russ. Natt til 1. mai er årets x-russefest, og selv om jeg ikke offisielt har vært russ fikk jeg bli med likevel. Hurra!



.. tatt heisen opp til 13. etasje på sykehuset i Lillehammer. Og gikk ned til første etasje igjen. Skjelvede riktig nok, siden høydeskrekken kicket inn i full vigør.



.. døgnet på skolen. Siden jeg er prinsessa av prokrastinering manglet jeg 2000 av 3000 ord på eksamensoppgaven kvelden før den skulle leveres. Løsningen ble da å sitte på skolen til jeg ble ferdig.

Og jeg har fått meg Twitter. Ikke vet jeg hva jeg skal med det, men følte meg litt som en taper siden jeg ikke hadde.

Det var vell det. Sommeren lar vente på seg og Rammstein er ikke på Spotify. Fuck. My. Life.

Månedlig oppdatering

Det er på tide med den månedlige oppdateringen. Nesten som mensen. Det skjer bare noe en gang i måneden. Vell vell.

Jeg har som vanlig ikke noe spess å meddele, og burde egentlig bare holde kjeft og sprade inn på kjøkkenet igjen. Men fuck det. Jeg var i Oslo i helga, og ble tatt bilde av av Natt&Dag. Og det er omtrent det kuleste som har skjedd. Ever. Det sier vell mer om spenningsmomentene i livet mitt, enn det gjør om hvor kul jeg er.





Hvis jeg ikke var kul her, blir jeg aldri kul.

Sånn, måtte bare få det ut av verden. Nå kan jeg gå tilbake til de ellers kjedelige bildene og tørre setningene, og bretter ut om det andre kjedelige jeg har tatt meg til:



Hatt med kameraet på fest. Hvor jeg forøvrig hadde et kjempefint armbånd av plastikk <3



Hatt på meg hjelmen.



Latt andre ha på seg hjelmen



Lest..



.. og tatt bilde av meg etterpå

Ellers er resten av bildene bare nakenbilder. Som vanlig. Men her er en mongokul musikkvideo istedet.

Lesebriller og sidecut

Egentlig holder jeg bloggen dårlig oppdatert. Sorry til den ene leseren.

Jeg har nå altså fått meg vitnemål, begynt på høgskolen i Lillehammer/UiO, hvor jeg tar fotososiologi og astronomi. Og ingenting av dette får jeg brukt for i bacheloren jeg begynner på til høsten. Useless! Hurra! Moro non the less.

Ellers har jeg fått lesebriller siden jeg sovna bare jeg åpnet en bok. Etter en synstest viste det seg at jeg har skreive hornhinner (takk for den pappa!), og derfor anstrenger øynene mer enn det som er ønskelig. Så jeg tok med meg Celine og gikk på brilleshopping. Det var mange nei og tja, før vi fant de beste, fra Ray-Ban, som fikk både tommel-opp og et tydelig JA. Kun det beste er godt nok. Har jeg hørt.

Siden sist:



TYV! TYV I TREET!



Blond og sidecut. Digga.



Min kvite russer på Folken.



Litt nerdgasm før en fuktig kveld.



Jeg trener. Sånn serr. Se treningsbaggen min da!



Og Skrillex's long lost sister.

Snakkes suckers!

Forever hipster

Jeg har konkludert med at jeg kanskje (bare kanskje!!!) trenger en hobby. Kanskje. Selv om jeg skal ta to emner på HiL/UiO i vår, trenger jeg antagelig noe å holde på med. Selv om jeg finner stor glede i å skrike "Fus Ro Dah!" i Skyrim fra tid til annen, er det ikke en hobby i seg selv. Jeg har lyst å lage noe. Something to show for. Det er vell derfor jeg invisterte et par tusenlapper i et nytt kamera.

Men frem til jeg finner noe ordentlig å ta bilder av, er jeg forever hipster.

Når bakken e frossen og dammen e kald

-kan du kjenna varmen av metall.

 

Herregud, for noen dager siden hadde jeg dritmange lesere! Hold dere fast, hele fire lesere dere, FIRE! Topplista neste!

Ellers går det i samme gamle tralten. Jeg våkner, sjekker alt (facebook, mail, deviantART) på mobilen før jeg drar på meg sokkene. Sleper meg mot badet. Ser på morgentrynet mitt. Vender munnvikene ned og går ut igjen. Steker fiskepinner til frokost. Masse remulade. Nom nom. Så skjer en av to ting. Enten leser jeg til eksamen, eller setter jeg meg med pc'en og blir sittende til jeg igjen drar av meg sokkene og legger meg.

Siden sist har det vært halloween.



I am the "who" when you call "Who's there?", I am the wind blowing through your hair.



Ellers prøver jeg å flette håret. Resulteter ser ut som at jeg har latt en femåring leke med det.. :((((



Og fiskepinner.. Sikle. I bakgrunnen kan man såvidt skimte bevis etter hardcore jobbing med matematikk, hvor viskelæret ligger i deler. Go-go-go 2er!

Ting jeg gjør for å utsette religionlesing


 
Ta toget og drikke kakao.

 
Spise lovehearts



Bli med Celine på legevakta



Ha fest



Henge på Nationalteateret



Henge små skilt over døra mi



Og ta bilde av meg selv i Star Wars-bokseren min mens jeg tørker klær inne på badet.

Maling

Maling. Som flyter inn i hverandre. Gult og blått. Blandes, til en slags grønnfarge. Det er en merkelig grønnfarge, for forholdet mellom gult og blått stemmer ikke helt. Bland i lilla. Oransje. Malingsklatten får en heselig brunfarge. Egentlig vil du bare kaste hele dritten og begynne på ny. Men det har du ikke lov til. Du må male med det du har. Så du tar fatt i penselen. Dypper den motvillig i den brune guffen, mens du rynker på nesa og lurer på hva i all verden du skal lage med dette. Om det noen gang kan bli et vakkert bilde. Du nøler. Fører penselen sakte mot lerretet. Rynker øyenbrynene. Legger hodet på skakke. Svelger. Utsetter øyeblikket. Spenner musklene og forstår øyeblikket ikke kan utsettes stort lenger. Du må begynne. Begynne å male. Fort som faen. Før malingen tørker inn og ødelegger penselen, og du står der med en ødelagt pensel og et tomt lerret.

Penselen med den brune guffen treffer lerretet med et skvish. Nå har du begynt. Nå må du fortsette. Kan ikke stoppe nå. Du lager en strek. Tar et skritt tilbake og betrakter den. Tygger litt på enden av penselen og tenker. Tar et skritt frem og lar igjen penselen møte lerretet. Du drar penselen over det hvite.

Du stopper. Stirrer oppgitt på det. Hvordan kan det noen gang bli pent? Det ser jo jævlig ut. Du kjenner sinne boble når du tenker på hvor urettferdig det er at du fikk utdelt denne fargen. Du kaster penselen i veggen og stormer ut av rommet. Prøver å tenke på andre ting, holde deg unna rommet med maleriet en liten stund. Men du skjønner, du må forsette. Du har begynt. Bildet er ikke ferdig. Langt ifra. Du. Må. Fortsette.

Du plukker opp penselen igjen. Vasker den ren. Dypper den igjen i den gjørmefargede blandingen. Lukker øynene. Lar penselen gli over lerretet. Ser for deg røde blomster, grønne enger, majestetiske fosser, en skinnende sol.

Etterhvert som malingen tørker, skimter du noe lilla. Noe grønt. Kanskje til og med noe blått? Hvis du ser på det fra en spesiell retning, og lyset skinner akkurat rett, ser du jammen noe oransje også. Midt mellom alt det brune. Midt mellom all dritten. Du smiler lettet. Det ble ikke så verst likevel. Kanskje du til og med er litt fornøyd?

Jeg reiser alene

Torsdag 28.06-2011

Et sted høyt, høyt oppe, mellom Stavanger og Oslo.

Barna begynte å skrike allerede før flyet hadde lettet. Etterhvert som flyet kjørte ut på rullebanen økte lydstyrken proporsjonal.

Skyene ligger i mange lag i dag. De ligner myk bomull eller søtt sukkerspinn. Jeg synes det er bemerkelsesverdig at et fly, på flere tonn, kan unngå å falle ned fra himmelen.

Denne gang er jeg på vei fra Stavanger til Oslo, og videre til Las Palmas. Jeg reiser alene. Flyangsten blir en smule forsterket når jeg reiser alene.

Utenfor vinduet er det bare hvitt. Som om vi pløyer gjennom et hav av bomull. Men etterhvert som flyet stadig stiger, skimtes blå himmel. Hvorfor er egentlig himmelen blå, når universet utenfor består av evig mørke?

Vi flyr over skyene, med litt lett turbulens. Skyene under meg ser ut som overflaten på en isplanet. Med hauger, klipper og daler. Bor det isbjørner der?

Vi nærmer oss farlig fort overflaten av isplaneten. Snart vil vi krasje mot den og gå gjennom isen.

Gardermoen

Alle løper. Nesten. Det står en gruppe brazilianere som ler og snakker høgt. De har t-skjorter med flaggene til Brazil og Norge på. De roper høyt "Ciao" samtidig som gruppen oppløses.

Han forsvant endelig. Det kom en gutt mot meg. Han ga tegn til at jeg skulle ta av headsettet. Så spurte han om han kunne låne telefonen min, på gebrokkent engelsk. Han setter seg ned ved siden av meg, og ringer et par nummer uten svar. Han forteller at han er fra Russland, men bor i Estland. Han er her for en venn er i trøbbel. Vi snakker litt om løst og fast, selv om jeg er tydelig ukomfortabel. Han sier at hvis jeg skal være så stille burde jeg smile mer.




Han er veldig opptatt av hvorfor jeg reiser alene. Jeg kjenner jeg begynner å bli sliten. Ikke fordi jeg sov fem timer natta før, heller ikke fordi viseren står på to-tallet. Jeg er sliten fordi jeg er på vakt hele tiden. Klar til å spurte etter ham om han stikker av med telefonen min. Usikker på hans motiver.

Kvart på tre sier jeg at jeg må på toalettet.
- Can I come with you? spør han.
- To the toilet?
- No, just hang out..
Jeg vil ikke. Vil være alene nå. Jeg tar heisen en etasje ned til toalettene mens han venter med heisen. Jeg er inne lenge. Sender noen smser. Når jeg kommer ut ser jeg ingen tegn til ham, men forsetter å se meg rundt. Jeg kjøper meg en pakke sushi, og søker bevisst mot et folksomt sted for å spise.

Onsdag 29.06-2011

Las Palmas

Det er ikke et vakkert landskap som møter meg når jeg går av flyet. Det er uttørket og forblåst. Men likevel, er jeg så glad i det. Palmene, varmen, de vulkanske steinene og de knallfargede blomstene.



Bussen raser avgårdet. Veien er ugjevn og det er vanskelig å skrive. Jeg har tatt av meg genseren og tatt på meg solbrillene. Det er litt rart å nesten ikke ha planlagt noe. Kanskje jeg tar en tur til Puerto de Mogán en dag?


Playa del Cura


Jeg sjekket inn. Han spurte hvor mange. Jeg svarte med å rekke opp pekefingern og si "one". Rommet er nydelig. Veggene er rosa, men trepanel i toalettområdet. Moderne interiør. Me gusta mucho.

 







Jeg stortrives. Jeg gikk litt rundt før jeg bestilte bord for én. Etter maten tok jeg verdens beste dusj og la meg kl 20:00, etter å ha vært våken siden tirsdags morgen.

Tordag 30.06-2011

Jeg har støtt på utfordring nummer 1. ved å reise alene: Nemlig solkrem. Hvordan i all verden smører man seg selv på ryggen?! Jeg klarte det omsider, og smørte tatoveringen med spf 50, og resten med 20. Håper det er nok. Her er solkrem dyrere enn sprit.

Noen gater bortenfor hotellet ligger et forlatt kjøpesenter. Den eneste butikken som er åpen er Spar.



Til middag hadde jeg sjømatsrisotto. Det var scampi, noen skjell og kanskje blekksprut. Godt. Etter maten spurte jeg kelneren om han hadde Baileys on the rocks, med rulle R på "rocks". Kleint. Han så overrasket på meg og bekreftet. Etter litt kom han tilbake med et digert cognacglass som ikke lignet grisen. Det var plass til 6 store isbiter på overflaten. Jeg ville kose meg, ikke bli drita liksom. Jeg glodde på glasset mens han fylte i. Nippet mens jeg så utover det opplyst bassenget.




Fredag 01.07-2011

Jeg sitter på balkongen min i andre etasje, ser utover havet og en skråning med altfor mange hoteller, og spise jordbær. Jeg har oppdaget at man får mye bedre tid til å "se" når man reiser alene. Mye mer tid til å tenke.



Hotellet ligger ca 50 meter fra stranda. Playa del Cura ligger i en bukt, med høye fjell på begge sider. Fjellsidene er kledde av hvite hoteller, med stadig flere under oppbygging. Det kan tydeligvis ikke bli for mange hoteller.

Jeg har valgt meg en favoritt solseng. Den står på et område med sand, inne på hotellområdet, rett ovenfor buffet restauranten. Tror jeg skal spise der i kveld, og sprette en Corona etterpå.



Mandag 04.07-2011

I dag har jeg gjort mer enn i hele ferien til sammen. Etter å ha blitt solbrent på noen kritiske områder, valgte jeg å gå litt rundt i nærområdet.






Det var forsatt tidlig på dagen da jeg bestemte meg for å besøke "hjemlige" trakter, og tok bussen til Playa del Inglés. På Jumbo-senteret var det som alltid mye å se på. Spiste en pizza på en av restaurantene vi var på i forfjor. Mens jeg ventet på bussen tilbake til Playa del Cura, bestemte jeg meg like greit å ta turen til Puerto de Mogán, når jeg først var ute på farten.

Puerto de Mogán 

Jeg kom til Puerto de Mogán i rundt 4 tiden, etter en nervepirrende busstur. Veien går helt på kanten av fjellet. Kun autovern og luft skiller bussen fra avgrunnen og havet. Jeg innså at for å få noen gode bilder måtte jeg sitte helt med vinduet på veien hjem. Skrekk og gru.



Puerto de Mogán er Gran Canarias mest idylliske by. Kalkmalte småhus med knall blå vinduskarmer, med intense lilla blomster opp etter veggene. Den svake brisen bærer med seg dufter av sjø og paella.











Onsdag 06.07-2011

Et sted over Europa

Timene ombord på flyet tikker avgårde. Jeg løser sudoku og hører på Coldplay. Coldplay minner meg om de lange timene ombord på nattoget til Oslo. De har en perfekt blanding av rolig, men likevel ikke treig musikk. Det er fint.

Gran Canaria er på ingen måter særlig estetisk vakkert. Likevel, må det være verdens vakreste sted. Den type glede jeg kjente av å kjøre forbi Los Arcos er det vanskelig å beskrive. Det føles så nært og kjært. Minner fra en tid livet var så uendelig mye lettere. Minner om en barndom. Minner om en familie.

[Stuff]

Stuff.

Jeg har masse Kaizer merch. You jelly?



Lot kjemipensum synke inn...



Testosteron. Oh yeah.


Jeg har forresten tatovert meg. Score!



It's beautiful <3

Les mer i arkivet » Juni 2012 » Mai 2012 » Mars 2012
hits